I morgen skal vi feire vårt frihetsbrev, et dokument som ikke aller mennesker er unt. 1814 og arven etter den frihet vi tok til oss selv er en frihet alt for mange tar for gitt. Ånden i frihetsbrevet er vår garanti mot maktmisbruk fra politikere som ikke respekterer din rett til frihet som fritt menneske i ett fritt land. Frihetsbrevet skal beskytte oss mot en stat som hele tiden prøver å tiltuske seg din frihet, som innføring av DLD, overvåking, ekspropriasjon av eiendommen din eller politikere som vil regulere hver minste detalj i ditt liv.  Frihetsbrevet skal også beskytte staten fra borgere som vil ødelegge friheten, krenke våre lover og rettigheter eller plikter.

Når vi ser oss rundt i verden, reiser til fjerne strøk eller leser i aviser og ser på nyhetssendinger er det lett å glemme at slik andre har det, slik kunne det ha vært i Norge også. Vi er heldige som hadde våre Eidsvoldsmenn, som var inspirert og opplyst av datidens liberale frihetstanker. Vår grunnlov tok det beste fra den franske revolusjons frihetsidealer, og det beste fra den amerikanske uavhengighetserklæring fra 1776. Klarsynet, klokskapen og måten teksten er forfattet er utrolig. De forstod hvordan mennekser tenker, hvordan makt korumperer og hvor viktig det er å skille den lovgivende, dømmende og utøvende makt. I dag ser vi stadigvekk politikere som ikke har dette klarsynet, statsråder som blander seg inn i barnevernsaker, sammenblanding av makt og penger, utøvende myndigheter som prøver å presse igjennom nye regler og lover som krenker friheten til enkeltmennesket.

Det er derfor så viktig å hegne om ånden, idealene og tankene fra 1814, og beskytte alle angrep på grunnloven fra maktkåte politikere som ikke respekterer de enkle prisnipper som ligger til grunn. Jeg leste engang ett sted «Friheten er bare en generasjon unna fra å dø» og det stemmer. Ungdom som ikke bryr seg om disse idealene og vokser opp med fokus på kun seg selv, nytelse og konsum og som ikke er villige til å stå opp og kjempe for vår grunnlov vil overlate et land til neste generasjon med mindre firhet, mindre muligheter og mindre vitalitet. Vi ser det igjen og igjen, despoter som lokker folk vekk fra den grunnlov som ble konstruert for å beskytte dem fra disse despotene.

La oss derfor huske at 17. mai er mer enn kake, iskrem, pølser og barnetog. La oss derfor huske hva vi feirer i morgen.

Gratulerer med dagen!

Lars Peder Brekk bruker utrykk han ikke vet betydningen av i tide og utide, og han liker spesielt godt utrykket ”historisk godt” noe han har klart å lire av seg de siste oppgjørene, samtidig som han mener at norsk landbruk er en suksesshistorie! Jaja man må jo bare syns synd på fyren, han vet ikke bønders beste og kanskje ikke sitt eget heller?

Så var det tilbake til oppgjøret som nå har endt opp i fullskala konflikt mellom stat og bondestanden. Verkebyllen har ulmet og kokt som Katla i snart 6 år, utbruddet av frustrasjon, sinne og spredning av kumøkk, melk og blokkering av veier i fransk stil er og var uunngåelig slik utviklingen er og har blitt.

Jeg har stor og ikke minst full forståelse for det som nå utarter seg, og har vel helt siden jeg ble med i Bondelaget i 2005 (som jeg har meldt meg ut av)  vært veldig klar for at man skulle slutte å være servil og medgjørlig ovenfor en hver regjering som fører moldbo politikk i landbruket.

Nok er nok!

Bønder er nå veldig lei av å få servert tull fra folk som har like mye greie på landbruk som jeg har på astrofysikk, om hvordan tingenes tilstand for bønder egentlig er. Det er like tøvete å høre på som når urbane besserwissere skal fortelle meg om hvordan det er å leve med kulturminner og fredning, eller drive med gardsbruk mens de selv bor i en betongblokk i en by og aldri har hat noe forhold til kulturminner eller gardsbruk.

Jeg blir forbløffet over det enormt lave kunnskapsnivået som eksisterer bland flertallet i befolkingen, og enda mer skremt over at så mange sluker mytene og den statlige propagandaen rått! Jeg kan anbefale denne artikkelen i Aftenposten om myter i landbruket, men akt deg. Etter å ha lest dette har du kun skrapt så vidt i lakken, landbruk er så komplekst at til og med astrofysikere vil ha store problemer med å sette seg inn i situasjonen, så der har jo astrofysikerne, du som leser bloggen og jeg mye til felles.

I morgen starter sirkuset, for da fjerner bøndene brød fra butikkene. Selv skal jeg kjøre ned til Rema1000 og fylle snøskuffen på traktoren min med brød og kjøre til naboen som driver med gris. Grisen setter i det minste pris på norskprodusert mat. Neste sirkus stunt kommer til å kjennes, og det er vel på tide at vi velfødde fjeldaper som danskene liker å kalle oss også kan kjenne på kroppen hvordan det er å mangle mat i butikkene.

En ny vår i Venstre?

Heldigvis er det lys i tunellen, for flere og flere setter seg faktisk inn i hva som egentlig skjer, og dermed øker kunnskapen og bevisstheten rundt landbruket også. Til helgen tar Venstre fatt på en ny vår og en ny retning for norsk landbruk! Jeg har invitert opp engasjerte medlemmer fra lokallag og fylker til å være her på Vinstra i tre dager, der vi skal jobbe frem forslag til ny landbrukspolitikk for Venstre. Om de andre partiene følger etter håper jeg virkelig, for er det en ting som er sikkert er det at vi trenger både matproduksjon, jordbruk, skogbruk og bønder om vi skal klare å fremstå som en sivilisert nasjon som er i stand til å ta vare på oss selv, og andre.

Enn så lenge det ikke settes igang et bredt politisk forlik mellom alle partier der man blir enig om en helt ny kurs, en helt ny målsetning og en helt ny måte å tenke landbruk på vil fremtiden til norske bønder forbli slik det er i dag, Brød og Sirkus….

TIDLIGERE BLOGGER OM LANDBRUK

 Vårens grelleste eventyr

Landbruk, grunnmuren i Oppland fylke

Landbruk, et minefelt av følelser

Venstre og landbruk

Navn:

Alder: 33
Yrke: Selvstendig næringsdrivende
Bosted: Nord-Fron/Vinstra

Verv i dag:
Leder i Nord Fron Venstre

Styremedlem Oppland Venstre

Leder av Kontrollutvalget i Nord Fron

Kommunestyrerepresentant 2011-2015

Styremedlem Polarstjerneordenen

Tidligere verv og utmerkelser:
Politisk nesteleder Oppland Venstre

Direktevalgt vara til Venstres Landsstyre

Fast møtende vara til Norsk Kulturarv

Medstifter og styremedlem FREDET
Styreleder Vinstra idrettslag

Styreleder Sødorp grendelag

Styremedlem Nord-Fron kommunes boligstiftelse

Styremedlem Oslo Freedom Forum

Avisen Nationens bygdeprofil 2006

Innovasjon Norges bygdebyggerpris 2007
Hvorfor bør du bli Oppland Venstres førstekandidat?
Jeg ønsker å bli Oppland Venstres førstekandidat av flere grunner.  Som selvstendig næringsdrivende og brennende kulturarv entusiast vet jeg hvor skoen trykker mange steder i Oppland. Om vi skal få en ny giv i Oppland trenger vi politikere med engasjement, kreativitet, ny giv og som tenker annerledes enn de andre politikerne.

Jeg har gode resultater å vise til lokalt med å bygge opp et lokallag fra å ikke eksistere, til å ha godt over 30 medlemmer og 9.9% oppslutning i en av de rødeste kommunene i Oppland. Du kan lese mer om meg og mine tanker og ideer på hjemmesiden min www.venstremikkel.no

Noen skal ha det til at jeg er en løs kanon på dekk, det stemmer delvis. Jeg er en kanon som skyter hardt og målrettet men løs er jeg ikke. Om vi skal komme over 4% slik vi har ligget på i alle Stortingsvalg i Oppland er vi nødt til å være modige, tørre å prøve nye ting, og til og med feile. Vi er nødt til å satse på personer som tør å mene noe, som har mot til å stå i stormen og som kan åpne munnen der andre tier. Trine Skei Grande var veldig klar på Oppland Venstres årsmøte, hun sa omtrent dette ”ikke vær redd for å sende meg gråstein, jeg skal gjøre det til gull på 14 dager. Det viktigste er at dere sender en person som er engasjert, hardtarbeidende og som vil stå på for Venstre!”

I tillegg til min økonomutdannelse fra Business School Lausanne i Sveits, har jeg en executive grad fra l’École de diplomatie et de relations internationales de Genève med fokus på økt kontroll av internasjonal våpenhandel og internasjonale nedrustningsavtaer for atomvåpen.  Jeg  er også tatt inn på London School of Economics and Political Science, der jeg skal  ta en mastergrad i Diplomacy and International Strategy.

Plettfrie, velfriserte, feilfrie politikere finnes ikke, og jeg er verken perfekt eller feilfri, men jeg er modig, engasjert, entusiastisk og veldig glad i Norges eldste og viktigste parti Venstre. Jeg håper at du som jeg ønsker et taktskifte i politikken og slippe til de yngre kreftene som kan bygge videre og bygge opp partiet sammen. Jeg er  engasjert, hardtarbeidende og jeg  vil stå på for Venstre sammen med deg!

Hva er så denne politiske offensiven? Vi kunne forventet oss en dyr brosjyre med flotte bilder, glanset papir, smilende fjes, store overskrifter og en kakofoni av moteord og annet ordgyteri, men nei da. Det er ikke det engang! Detter er nok et produkt av impotens i andre potens. ”Keiserens nye klær”, bare i ny og forbedret språkdrakt.

Her sitter jeg på fylkestinget med noen ark foran meg, tre sider med dobbel linjeavstand, blikket sklir over de velkjente ordene, eller Stoltenbergisme som kommunikasjonsrådgiver i Nucleus Joachim Wester Andresen  så fint kaller det å si masse uten å si noe som helst.

Organisasjonskart er fylkespolitikere flinke til å lage, akkurat som annet «new-speak» og innholdsløse fraser som dialogmøter, raske prosesser som skal føre til utredninger som opplyser om muligheter osv osv. Bla bla bla, nok et bevis for at Fylkeskommunen burde legges ned raskt som råd er.

Det er lagt ned strategigrupper, som skal besørge framdrift som også har ”prosessledere” som har strategien for ”prioritert arbeidsområde” Vi finner morsomme setninger som dette_

” Det er primært ønskelig at denne funksjonen ivaretas av fylkeskommunens egne resurser. Det kan bety at man om nødvendig må benytte seg av eksterne resurser til ivaretagelse av andre oppgaver i perioden”

med andre ord sagt på vanlig norsk, dette kommer til å koste penger ved at man leier inn konsulenter til å gjøre den jobben fylkets administrasjon skulle ha gjort i stedet for å vandre i innlandsoffensivens endeløse tåkeland, en ørkenvandring som kan gi de fleste fata morgana

Det lires av enda mer morsomme setninger som at ”det er avgjørende for gjennomslagskraften for en slik strategi at den er forankret i både næringslivet, FoU-institusjoner, offentlig forvaltning, blant folkevalgte mfl. I innlandet.

Og mens politikerne leser lange intetsigende dokumenter, vedtar at det skal bli vekst i innlandet uten  ha en plan, midler eller kunnskap så går verden videre for oss vanlige mennesker som bor utenfor den isolerte glassboblen fylkespolitikerne oppholder seg i.

Det vi trenger i Oppland er ikke en offensiv, det vi trenger er incentiver og handlekraft! Vi trenger et nytt skatteregime, vi trenger vei, vi trenger vei, vi trenger bedre veier, vi trenger bredere veier, vi trenger veier som fungerer,  vi trenger tog, vi trenger lyntog melleom Trondheim og Oslo, vi trenger et lyntog som stopper på Lillehammer og som har siste stoppested Berlin!

Vi trenger omlegging av avgiftssystemet og ikke minst en skole som besørger at elevene som går ut av skolen kan søke på universiteter som Harvard, Georgetown, Oxford eller Yale.  Eller som har fått så god faglig opplæring i yrkesfag at de kan begynne i en bedrift å skape verdier med sine egne evner, hender og kunnskap fra dag en. Det siste vi trenger er nok et papir, for dette er i bunn og grunn hva det er, et dokument som ingen bryr seg om.

• Politikere kan gjerne vedta vekst i næringslivet, men de kan ikke skape den
• Politikere kan gjerne vedta en offensiv, men de kan ikke utføre den
• Politikere kan gjerne vedta at Oppland skal få tilflytning, men noe mer kan de ikke.

Det jeg skal frem til er vel at jeg er ganske skeptisk til at man skal bruke tid og penger på nok et dokument som ikke fører noe med seg. Jeg etterlyser handlekraft, noe som man finner alle andre steder enn i politikken.

Saken dreier seg om man skal legge ned Lillehammer, Gjøvik og Hamar sykehus og heller bygge et stort nytt sykehus som skal erstatte dette. Ideen høres jo grei nok ut, men er det så enkelt?

Avstander

La oss se på avstander i Oppland. Om du blir akkutt syk på Lesjaverk helt Nord i fylket  og må kjøres til dagens sykehus Lillehammer kan du sammenligne dette med å bli syk på Smestadkrysset i Oslo og derfra kjøres til Lillehammer!

Om man flytter sykehuset til Biri eller Moelven blir det dramatisk lengere, altså da blir det som å få akutt sykdom i Drammen, og så kjøres til Lillehammer! Det sier seg selv at en hver person man forteller dette til vil riste på hodet, tenk å det!

Se for deg at du får hjerteinfarkt i Drammen og kjøres til Lillehammer!

Det sier seg selv at Lillehammer allerede har en sentral plassering i Oppland, særlig for de som bor i dalførene Gudbrandsdalen og Valdres, men plaseringen er alikevel ikke optimal (ref Oslo-Lillehammer avstanden)   Når det kommer til Gjøvik så dekker dette sykehuset også viktige deler sør og vest Oppland. Når man er syk teller minuttene, man må komme seg raskt på sykehus, derfor er plassering av et sykehus viktig.

Det sier seg selv at å flytte et sykehus vekk fra Lillehammer 40 minutter lenger unna dagens plasering ikke er særlig ønskelig av de som sogner til sykehuset.

Tilgjengelighet

I dag ligger sykehusene i Gjøvik og Lillehammer midt i byen, detter er praktisk av mange grunner. Det er enkelt for ansatte å komme seg på jobb. Det er enkelt og sentralt å få lagt inn pasienter som kommer fra byen og omliggende områder.

Det er enkelt for pårørende å kunne komme på besøk, ikke alle pårørende har egen bil, eller økonomi til å kunne reise langt, derfor er beliggenheten til et sykehus viktig. Det er også enkelt for pårørende å reise til og fra en by, som ofte har andre viktige fasiliteter i nærheten som hotell, butikker, restauranter og annet som er viktig for pårørende som kanskje må komme ofte på besøk, og av og til overnatte.

I tillegg er det enkelt logistikk mesig med leveranser til og fra sykehuset. Det er derfor store fordeler ved å beholde sykehusenes nåværende plassering, og heller bygge ut og forsterke, forbedre og øke kapasiteten på sykehusene.

Arbeidsmiljø

En annen sak som taler for å bygge ut og beholde dagens sykehus er arbeidsmiljø. Lege yrket og alle som jobber innenfor helsevesenet har en hektisk og stressende hverdag. Det er mye ansvar og mye som skal gjøres hver dag. Ansatte ved sykehuse bor somregel i byen der sykehuset ligger. Hverdagen forenkles ved at man kan enkelt få levert barna i barnehage og så komme seg på jobb på relativt kort tid ved å beholde sykehusene slik de ligger i dag.

Ved å flytte sykehuset til et sted 40 minutter unna byene forlenger man en allerede lang arbeidsdag med 80 minutter til transport/pendling. Det er mange som tenker at dette ikke er så farlig, det er mange som bruker tilsvarende tid på å komme seg på jobb hver dag.

Forskjellen er at de aller færreste har tvungen frivillig overtid, 14 timers arbeidsdag, jobber doble skift i flere dager i strekk osv osv. Leger og sykehusansatte jobber lengre og hardere enn de aller fleste vil jeg hevde uten å være ekspert på fagfeltet. personalet på sykehus har ikke en vanlig jobb, jobben er ganske uvanlig og furbundet med et stort ansvar for andres liv og helse. Faktorer som spiller inn negativt og skaper uoppmeksomhet og stress er udiskuterbart negativt for pasienter og for behandling av syke mennekser.

Den ekstra belastning politikere pålegger de ansatte ved å måtte pendle 40 minutter hver vei til og fra jobb er helt unødvendig, og jeg frykter at dette til syvende og sist vil gå utover pasientene ved at ansatte får en enda lenger ”arbeidsdag” med mer stress og irritasjon.

Miljø, pendling og kostnader

I disse tider er det også greit å minne politikere i fylket om at miljøregnskapet ved å forflytte hundrevis av ansatte til og fra Gjøvik, Lillehammer og Hamar er enorme på sikt. I tilegg er kostnadene/utgiftene per ansatt for pendling høy. Pris på drivstoff vil øke hvert år og spille inn på økonomien til de ansatte, og bompengene vil gjøre store innhugg i familieregnskapet til de ansatte.

Om vi legger til økte kostnader ved transport av materiell, pasienter og pårørende øker selvfølgelig dette miljøskader, og utgjør en betydelig økning i kostnader for alle som er berørte av et eventuelt nytt sykehus.

Hvorfor ødelegge noe som fungerer?

Hva er grunnen til at enkelte politikere og partier har en så enorm trang til å bygge monumenter over seg selv? Hva er grunnen til at man skal demontere noe som fungerer og erstatte det med noe som er dyrt, dårlig og mindre brukervennlig både for pasienter, pårørende og ansatte?

Jeg ville heller konsentrert meg om å forsterke og forbedre Lillehammer og Gjøvik sykehus, og så heller latt Hedmark fylke rydde opp i egen bakgård. Det er ingenting som tilsier at man får et sykehus som er mye bedre ved å bygge nytt. Det er mer som tilsier at man får et bedre sykehus ved å bygge ut, modernisere, pusse opp og ruste opp eksisterende tilbud.

Jeg håper derfor at sykehusdebatten kan legges død omgående, og at man heller bestemmer seg for å gjøre det eneste rette. Å bygge ut, forsterke, pusse opp og forbedre de flotte sykehusene i vi har i Oppland i dag, slutt med utredninger og lange debatter, innbyggere, pasienter, pårørende og ansatte krever handling og handlekraft, ikke enda flere meningsløse fylkesting, kaffemøter og utredninger.

La oss heller snakke politikk!

Det har seg nemlig slik at det aldri har vært ført en verre asylpolitikk i Norge enn den de rødgrønne fører med Aksel Hagen som nisse på lasset, og klimagassutslippene har aldri vært høyere her også med Aksel Hagen som nissen på lasset til Stoltenberg. Svake Stortingsrepresentanter som ikke kan stå opp for det som er riktig, og ta riktige valg er ikke mye verd! Det at regjeringen anført av blant annet Aksel Hagen fører Frp-politikk på disse områdene må de rødgrønne selv stå til ansvar for, eller hva sier du Aksel? Skal jeg gjøre som deg å konkludere med at en stemme på SV er en stemme på FrPs miljø og asylpolitikk?  Billig og smakløs retorikk kan brukes i alle retninger, jeg velger heler å avslutte med følgende budskap til deg Aksel Hagen.

En stemme til Venstre er en stemme på Venstres politikk. Punktum. Det finnes ingen naturlov som sier at miljø- og fremmedfiendtlighet er greit bare det utføres av sosialister. Dagens regjering trenger helt klart avløsning. Norge trenger en ny grønn liberal regjering. Denne liberale grønne regjerningen skal Venstre sørge for, og i stedet for å snakke om borgerlig regjering vil jeg heller snakke om borgernes regjering. En regjering som setter folk først, og som vil forandre og forbedre landet til det beste for folket, ikke for den innerste lukkede krets av venner og støttespillere til dagens sittende regjering som får pengegaver og fordeler. Fei for egen dør Aksel, så skal vi feie deg ut av Stortinget og regjeringen ut av regjeringskontorene etterpå!

Noe må det hardføre klimaet ha gjort med menneskene der oppe, som nekter å forandre språket sitt og ta inn fremmedord, og som klorer seg fast der oppe. De fikk kjenne på kroppen når sentralbanken ukritisk kaster penger etter bankene, og de fikk kjenne på kollapsen i banksystemet, og begynnelsen på den globale finanskrisen. Klimaet er hardt, og islendingene har blitt herdet i generasjoner.

I motsetning til grekere og andre i Europa som kaster stein, demonstrerer og brenner bildekk og oppfører seg patetisk i krisen, tok Islendingene seg sammen, de er vandt til tøffe tak, tøfft klima og tøffe krav. Landet er raskt på bedringens vei og mer eller mindre over kneika. Men det er ikke det jeg skal skrive om i denne bloggen. Det som opptar meg er at Islendingene ikke lar seg kue av noen, ikke av IMF, ikke av de store multinasjonale bankene, ikke av England ikke engang av EU!

Islands Allting har sagt nei til Data Lagrings Direktivet (DLD). Nok engang lar de seg ikke kue av øvrigheta i Brüssel. Dette har norske politikere en del å lære av, men først burde de blir flaue, mektig flaue.

Så hvordan kan det ha seg slik at vi i Norge er så underlegne, servile og redde for ”øvrigheta” og for å dekke over mindreverdighetskompleksene alltid skal være best i EU klassen?  Kan det ha noe med vår historie, at vi for det meste har vært slaver i eget land først under Danmark, og så under Sverige? Fem hundre års natten må ha gjort et betydelig innhugg i vår mentalitet, førte den til en slags mental degenerering? At vi sluttet å stå på kravene, sluttet å velge det som er rett fremfor det som makta vil at vi skal gjøre.

Kan vi se den gamle Norske mentalitet leve videre på Island mens her på fastlandet ble all motstand og alle forsøk på å handle selvstendig et utrykk for det gamle, og underkastelse og lydighet ble den nye mal på nordmannens vis??

Lite vet jeg, for slike spørsmål er så store og komplekse at de sjeldent kan besvares i en blogg, det sagt så er det alltid av stor interesse å se hvordan historien former den kollektive mentalitet og identitet, og en ting er sikkert og udiskuterbart. Et lands historie preger generasjoner på generasjoner i ettertid, uten at vi tenker på det.

Så over til DLD og norske politikere. Er norske politikere et synlig og trist resultat av et slags mentalt forfall, der man stilltiende aksepterer alt som blir tredd nedover hodene på oss fra føydalherrene i Brüssel? Kan en av grunnene til den veike og underdanige oppførselen til Høyre og Arbeiderparti politikere kobles opp mot noen historiske linjer?  Har vi blitt kuet og herjet så mye med at det snart er på tide å importere tilbake den norske, hardføre og selvstendige mentalitet fra Island? Dest skal sies at det finnes noen politikere med både ryggrad og tæl i landet fortsatt, de som gikk imot DLD, og de som stiller spørsmål ved husmannskontrakten Norge har med EU i EØS avtalen.

Hvor ble det av den modige, tenkende selvstendige politiker? De finnes det ikke mange av lenger i rikspolitikken. Nå høres de mer ut som rautende kuer på bås. Norske politikere rauter i flokk, spiser i flokk, går i flokk akurat som våre firbeinte venner.  Det er lite spennende å melde fra Norsk politikk for tiden, annet enn  monoton rauting og annet som kuene produserer i tonnevis som skal spres ut på åker og eng i våronna, som nå skal spres med jevne tynne lag over befolkningen i form av det noen er så frekke å kalle politikk.

Innføringen av DLD er et av de største svik mot det norske folk i nyere historie, og det er et svik mot grunnloven og alt det som skapte det frie, trygge, stabile liberale Norge. At Arbeiderpartiet og Høyre nå har Øst-Tysklands Stasi politi som forbilde er ikke bare skremmende, det er grunn nok til å miste håpet for hvordan dette landet på sikt vil bli mer autoritært, mindre åpent, mindre demokratisk og mindre styrt av folket for folket.

Når Stortingspolitikere gjør seg til lakeier for føydalherrene i Brüssel er det lite som gir håp om at man vil se Islandske tendenser. Der Islendingene er hardføre og rydder opp i eget bo når det trengs, rauter norske politikere videre. Der Islandske politikere setter ned foten når multinasjonale selskap vil presse på urimelige tiltak rauter Norske politikere med, og når Islandske politikere setter ned foten mot EU, …………ja du tenkte helt riktig når det kommer til norske politikere

Bestillingen fra ledelsen er tydelig. Venstre over 4% helst opp mot 7 tallet. 12 Stortingsrepresentanter, beinhard jobbing med å skaffe flere medlemmer, komme seg ut av sofaen med de hjemmelagde kringlene og kaffen og ut på gaten for å prate med velgerne og vise dem Venstres vedtatte politikk.

I stedet begynner fløyene i partiet (EU fløyene) enda en ørkesløs, lite konstruktiv debatt om Venstres forhold til EU. Jeg skal fortelle deg som leser denne bloggen hva Venstres forhold til EU er:

Venstre vil støtte det flertallet i befolkningen stemmer for i en folkeavstemning om et medlemskap. Jeg må si at dette er en ganske riktig tilnærming til EU og et eventuelt medlemskap. Fokuset til de som er imot Eu, eller for EU er for Venstres del ikke relevant, det eneste fokuset vi skal ha fremover er å vinne i 2013.

Skal vi vinne i 2013 og levere på bestillingen til ledelsen er det et hav av utfordringer og oppgaver som skal løses. Det betyr at hver eneste kalori som brukes på EU er en bortkastet kalori.

Vi må løfte blikket, hvem bryr seg om et mini-parti i den absolutte periferi av marginalt relevante partier, som ikke trekker velgere, som muligens ramler utenfor Stortinget ved neste valg? Hva Venstre mener om EU er totalt irrelevant for velgerne, det er ikke denne saken de bryr seg mest om, fordi det vil uansett være en folkeavstemning som skal avgjøre dette, og resultatet av en slik avstemning vil Venstre uansett føye seg etter.

Vi er fortsatt svake og vi har en lang organisasjonell rehabilitering foran oss før vi kan virkelig få anledning til å kjempe om reell politisk makt, i stedet for interne stridigheter om EU og alt annet som ikke bidrar til å levere på bestillingen.

Så på spørsmålet om vi trenger en EU debatt i Venstre er på dette tidspunkt et entydig nei. Trenger vi en EU debatt etter 2013 når vi har 12 representanter på Stortinget og ligger på 7-8% ABSOLUTT! Venstre må til syvende og sist ta stilling til EU, men for øyeblikket må vi ta stilling til om vi skal vinne valget i 2013.

Derfor er mantraet fremover.

• Fokus
• Disiplin
• Prioriteringer

Fokus på å levere på bestillingen, der har EU ingen relevans.

Disiplin: Vi må jobbe hardt med rekrutering av medlemmer, og være ute blant folk etc.

Prioriteringer: Vi må prioritere hvilke Venstre saker vi skal fronte i valgkampen. Der tror jeg Eu vil spille en marginal rolle, mens Skole, miljø, velferd, barnehager, sykehjem, kommuner, tog, vei, skatt osv vil være av større viktighet.

Konklusjon:

Alle parter i partiet må konsentrere seg om 2013, og EU motstandere og EU tilhengere må vise disiplin, dvs ikke skape tumulter og rør, holde fokus på de viktge sakene, og prioritere å jobbe med medlemsrekrutering, besøk, stands osv.

Det er opprør i landbruket, som vanlig den vedtatte politikken som Bondelaget var med på å godta i fjor har ført til de samme konsekvensene som tiårene før. Flere gardsbruks skal legges ned, inntektene til hver enkelt bonde reduseres osv osv.

Landbruket trenger en New Deal! Fortsetter vi i dette sporet vil det gå fryktelig galt med landbruket innen veldig kort tid. Forgubbingen i landbruket er en av punktene som man må rette opp i, men for å få inn ferskt blod i landbruket må man rydde opp i de underliggende strukturelle problemene som den skyhøye gjeldsgraden og systemfeilene som forsterker og forverrer situasjonen.

Det nytter ikke å forvare et system som åpenbart ikke fungerer, det er nå vi trenger innovatørene i politikken, slik at vi kan få til en ny retning mens etterdaltere, dvs politikere som er systemforsvarere må parkeres på sidelinjen raskest mulig.

Bare seks prosent norske bønder har stor tro på at den nylig vedtatte landbruksmeldinga vil gi dem økte inntekter, viser en undersøkelse. Selbu-bonde Jo Inge Hoem legger ikke inn innteksløft fra tilskudd i sine forventinger til årene som kommer.-fra Nationen

Om fire uke så setter vi i gang et viktig arbeid i Venstre, det skal arrangeres landbruks seminar på gården min, og det er mange ivrige Venstre medlemmer som kommer til å delta. I tillegg kommer representanter fra landbruket dvs Bonde og småbrukarlaget, forskere fra NILF og en Stortingsrepresentant fra SP.

Vi skal jobbe intenst med en helt ny retning for landbruket, og vi kommer ikke til å ta særlig hensyn til dagens system som åpenbart er feil, det er snakk om å legge ut kortene på nytt. Å flikke på, og ta utgangspunkt i systemer og en politikk som ikke fungerer, eller møter tidens krav blir å kaste bort tankekraft og tid.

Spørsmålene som vi skal se på er.

Hva er målet med  det norske landbruket?

Hva slags landbruk vil vi ha?

Hvorfor vil vi ha det?

Hvordan skal vi nå målene?

Hvordan skal vi implementere de 10 liberale prinsippene i politikken?

Viktige hensyn å ta er bondens inntekt, produksjonsmetode, miljø i et lokalt og globalt perspektiv, herunder import av kraftfor og innsatsfaktorer fra utlandet.

Innspill til landbruksseminaret kan sendes på epost, eller via Facebook, eller du kan komme med innspill i kommentarfeltet under.

Tippoldefaren var en av Venstres grunnleggere og faren drev storpolitikk i Afrika. Christian Mikkel Dobloug nøyer seg med å være Venstres rike bølle

Tekst: Andreas Klemsdal, Finansavisen.

Hjorteoppdretter, kulturminneverner, frimurer, lokalpolitiker, økonom, rik arving og dyslektisk blogger. Hvis du leter etter en bås å putte Christian Mikkel Dobloug inn i må du gå fra fjøs til fjøs. Han er urnorsk, men på en måte som gjør han komplett unorsk.

Han står med begge bena godt plantet på en storgård i Vinstra og er en levende fornærmelse mot Gudbrandsdalens slektsforskere. Det passer ham bra, for det er ingenting han elsker mer enn å irritere.

Det var Dobloug som i slutten av februar valgte å anmelde SV-statsråd Audun Lysbakken for korrupsjon og økonomisk utroskap, en finte som partiets egen generalsekretær ikke ville være med på.

Men Venstres landsmøte denne helgen er åpent for alle. Denne helgen står Dobloug på stand på Fornebu, under parolen «Aktivt Venstre».

– Ikke alle var like glade for initiativet. Enkelte i partiet fryktet at navnet skulle vise at de andre i partiet har vært passive.

Dobloug humrer, slik han humrer hver gang han forteller at han har provosert eller ertet på seg noen. Men Dobloug er ikke bare en brumlebass og maskott. Han har drevet praktisk partipolitikk på en måte som får kritikerne til å sparke brydd i grusen.

I 2006 gjenreiste han et lokallag av Venstre i Nord-Fron. Ved kommunevalget i 2007 fikk han over syv prosent av stemmene. Fire år senere kapret han 9,9 prosent av stemmene, milevis over den oppslutningen Venstre fikk på landsbasis.

– Vi må få frem partiets identitet ved å trekke frem historien. Johan Sverdrup, Christian Michelsen og Johan Ludwig Mowinckel. Hvem bygget egentlig dette landet? Vi kan gjerne male med en bred pensel, mener Dobloug.

Han mener Venstre er blitt usynlig og misforstått.

– Vi må ha mer patos. Venstre er et parti som kun snakker i logos.

Patos er retorikk som appellerer til det emosjonelle, mens logos er logikken. Hverken superkonsulent Olaf Thommessen, saueklipper Lars Sponheim eller adjunkt Trine Skei Grande ser ut til å ha truffet med valg av ord, for på Stortinget er bare to av 167 representanter fra Venstre.

Ibsens rike
Porten til hovedhuset på gården går opp og ut spretter hunden Stegg, en tysk fuglehund av den eksklusive rasen Weimaraner.
Dobloug inviterer til lunsj. Han knuser egg som en ekte politiker og rører sammen en eggerøre på svak varme.
– Nå kommer snart invasjonen, roper han fra kjøkken.
– Maurene. De neste ukene ser de etter steder å bo. Varme og lune steder, innimellom tømmerstokkene.
På gården Nordgard Hågå i dalsiden over Vinstra kan kresne maurdronninger velge mellom 19 flotte tømmerbygninger, alle med hver sin historie.
Ni av dem er fredet og resten er vernet. Uendelige mengder med tømmer. Noe er solsvidde og vindskjeve. Noe har nettopp fått et nytt strøk med tjære, og er blank og svart som natten.
- Bygningene som bare er vernet er paradoksalt nok bedre og lettere å vedlikeholde enn de som er fredet. Årsaken er den omstendelige prosess det er å vedlikeholde bygg som er fredet.
Prisbelønt gård
Hvert eneste rom er en historie for seg. Antikviteter i verdensklasse står side om side med Doblougs egne familiebilder. Dekketøyet er historisk og lysestakene har nok sett både kjærlighet og utroskap.
I en av sengene forførte virkelighetens Per Gynt Huldra på midten av 1700-tallet. I dag er rommet ett av ni dobbeltrom som leies ut. I 1864 kom Henrik Ibsen til Vinstra og ble kjent med historiene om Peer Gynt. For å markedsføre gården har Dobloug kalt stedet Per Gynt-gården, der Per skrives med én e.
Dobloug arvet godset i 2001, bare 22 år gammel, etter at begge foreldene døde med kort mellomrom. Han arvet også en formue, som gjorde det mulig å gå løs på den falleferdige gården. I 2005 var han ferdig med en totalrenovering av gården.
Per Gynt-gården mottok Norsk Kulturarvs hederspris Olavsrosa i 2010 og ble av Tatler Magazine rangert blant de 101 beste resorts i verden.
- Hvor mye har renoveringen kostet?
- Vi er nok oppe i 40 millioner kroner. Jeg måtte til slutt sette en stop loss. Her oppe kunne du brukt hva som helst, jeg kunne laget Gudbrandsdalens Versailles. Dette er et bunnløst sluk, trikset har vært å lære seg når man skal stoppe.
- Har du brukt opp arven?
- Jeg har så jeg greier meg. Å bruke 40 millioner kroner på Peer Gynt-gården er ikke en god finansiell investering. Men det er ikke feil. Jeg har til gode å møte noen som synes det er gal bruk av penger.
Hunden Stegg vimser ustanselig rundt med en rød ball i kjeften. Den er hvileløs, men likevel lydløs. Ikke som Dobloug da han i 2005 åpnet hotell på gården. Da slo han på stortrommen, inviterte landets beste kokker og VG og Dagbladet. Fra starten i 2005 til 2008 gikk det ifølge turistverten så det suste.
- Det gikk bra, men med de investeringene vil har å avskrive vil du aldri se store overskudd.
I 2008 var det bråstopp i eksklusiv overnatting i privatmarkedet. Etter dette har gården blitt utleid til bedrifter og grupper. En nedtur for en som representerer gründerpartiet Venstre.

– Sånn er dette markedet. Hoteller som ligger sentralt i de store byene og på Gardermoen går så det griner, mens stort sett alle som holder til på bygdene sliter.

Foreldrene ble borte
Louis-Pascal Nègre var halvt fransk og halvt tuareg fra Mali. Cecilie Dobloug var stasjonert for Utenriksdepartementet i Abidjan på Elfenbenskysten. Da Malis nasjonaldag skulle feires, havnet Cecilie og Louis-Pascal ved siden av hverandre under middagen. Senere dro de sammen til New York for å jobbe. Resultatet ble Christian Mikkel Dobloug.
Men bare tre år gammel flyttet moren og Mikkel fra faren og hjem til Oslo. Louis-Pascal Nègres karriere gikk videre. Han var sentral i frigjøringen av Mali og skal ha vært tiltenkt rollen som den første presidenten. Men fordi han var halvt fransk var det en umulighet. I stedet ble han finansminister i Malis første uavhengige regjering.
– I det siste har jeg fulgt mye med på det som nå skjer på Mali. Jeg har møtt presidenten som ble tvunget til å gå av. Han hadde mye varmt å si om min far.
Da han ble 18 år fikk han igjen mer kontakt med faren.
– Vi reiste rundt i Afrika i nesten en måned. Det ble et utrolig møte med Afrika. Det var et sjokk og en utrolig lærdom. Far mente ingen politisk ideologi var perfekt. Du måtte ta det beste fra alle retninger. De ekstreme løsningene er aldri løsningen.
Med bare syv måneders mellomrom mistet han begge foreldrene. Moren døde av kreft, faren døde i en ulykke som flere mener kan ha vært et attentat.
– Hvem ligner du mest?
– Det politiske engasjementet stammer fra far, uten at jeg hadde mye kontakt med ham gjennom oppveksten.
– Det med å ta vare på historien og familiens røtter har jeg nok fra min mor.
– Ser du noe av deg selv i Peer Gynt?
– Folk elsker å stille det spørsmålet. Alle ser noe av seg selv i Peer Gynt. Det er derfor dette teaterstykket spilles verden rundt.
Skredet
I 2007 sørget Dobloug for et skred som rasutsatte Gudbransdalen ikke hadde sett på årevis. Takket være han stilte Venstre til valg i Nord-Fron for første gang på 25 år og den unge lokalpolitikeren fikk 7,4 prosent av stemmene. Det vakte oppsikt i en bygd hvor Arbeiderpartiet har hatt ordførervervet og rent flertall i kommunestyret i 70 år. Den lokale bastionen gikk like mye tilbake som Venstre gikk frem.
- Det er rett og slett ikke sunt for ett parti å sitte ved roret i en kommune så lenge, mener Dobloug. Etter valget fikk han heltestatus på det liberale bondelandet. I 2006 ble han kåret til «Årets bygdeprofil» av leserne av Nationen.
Dobloug har senere lagt ned mange timer i å male et godt bilde av seg selv. Han har en av Norges mest nitidige redigerte biografier på Wikipedia. Tråden som inneholder diskusjonen om redigeringen biografien er underholdende lesning, som også avslører at mye av Doblougs biografi er skrevet av ham selv.
– Det var ikke jeg som opprettet profilen. Men når den først lå ute, så ble jeg opptatt av at informasjonen skulle være riktig. Så har jeg kanskje skrevet noe som er upresist, som at jeg ikke startet Nord-Fron Venstre, men gjenopprettet det. Slike ting ble det lange diskusjon av. Det er typisk Norge, vi mangler litt raushet, noen ganger er vi mer opptatt av å rive hverandre ned enn å bygge hverandre opp.
Hans egen blogg er pyntet med flotte bilder i dress og skjorte med mansjettknapp. Bildene er tatt hos fotograf og Dobloug poserer naturlig med en lyspære. De flotte bildene er akkompagnert av lette politiske tekster fulle av skrivefeil.
– Dyslektikere har samme ytringsfrihet og må bli tatt like mye på alvor som andre.

En ordensmann
Først etter at han hadde stiftet Venstre-lag i Nord-Fron fant han ut at tippoldefaren Mikkel Dobloug også var en profilert Venstre-politiker – for rundt 100 år siden.
Mikkel Dobloug – den eldre – ble født på Vang i Hedmark i 1844. I ung alder flyttet han til Christiania og startet konfeksjonshusetBrødrene Dobloug. Senere ble han politisk aktiv og etter Venstres brakvalg i hovedstaden i 1894 ble han valgt inn i kommunestyret.
Tippeoldefaren stiftet avisen som etter krigen fikk navnet Verdens Gang sammen med redaktør Olaf Anton Thommessen og er også mannen bak Polarstjerneordenen, et hederstegn som i nyere tid blant annet er tildelt Stein Erik Hagen. Tildelingen er det dagens Mikkel Dobloug som står bak.
Dobloug gjør seg klar for landsmøtet i Venstre. Han tar et par telefoner, skifter genser og starter en lukkeprosedyre som kunne sikret Forsvarets Overkommando.

Han låser døren, før han senere med elektronisk lås lukker porten til den delen av gården som er fredet.

Så setter han seg bak rattet i en sort Mercedes Geländerwagen, en bil som forøvrig er dekorert med gårdens eget våpenskjold. Han kjører litt før han lukker enda en port. Så, når vi endelig kjører avgårde, trykker han på en fjernkontroll. I speilene kan vi se at enda en port lukker seg og sørger for at selv ikke Henrik Ibsens gjenferd kan ta seg inn på området mens Dobloug er på landsmøtet.

Landbruket er et nytt Hellas
Dobloug svinger ut på E6 og setter kursen sørover.

Først passerer vi småbrukene som ikke har hatt besøk av andre enn Smalhans. Lengre ned i dalen durer vi forbi anleggsmaskinene som graver vei for ny E6. Dyrket mark går ned på høykant.

Dobloug sukker og begynner å snakke om norsk landbrukspolitikk.

– I Norge må vi nå bestemme oss for hva slags jordbruk vi vil ha. Er målet kun billig mat? Da åpner vi grensene for salmonella egg og MUK-kjøtt. Vi legger ned hele norske landbruket første-i-første 2013 og gir alle bønder en real sluttpakke.

Dobloug stopper opp og tar et magadrag av sin egen spissformulering. Han elsker å si ting som provoserer. Selv tror han fremtiden er et jordbruk med mindre subsidier og mer produksjon basert på Norges naturgitte forutsetninger.

– Det betyr kanskje at vi kan droppe norsk produksjon av for eksempel kylling og egg. Denne kan vi få billig fra utlandet. Så kan vi kanskje få mer økologisk produsert kjøtt. Da må også bøndene tjene mer på maten de selger. Målet må være at bonden skal leve mer av inntektene og mindre av staten.

Han sammenligner subsidiesystemet som en kantret skip. Har det først begynt å krenge, så er det umulig å snu. Det blir skjevere og skjevere.

– Norge har hatt et landbruk som har gått i pluss og levert varer i hundrevis av år. Min gård fri for subsidier frem til 1963/1964. Vi trenger en «new deal» i norsk landbrukspolitikk. Denne vil jeg være med å lage.

Uten en «new deal» tror han på krise.

– Ingen trenger å være redd for om det kommer en kollaps i norsk landbruk. Den kommer garantert! Den kommer av seg selv dersom vi fortsetter dagens landbrukspolitikk.

En av årsakene mener Dobloug er demografien i landbruket. Gjennomsnittsalderen på den norske bonden blir bare høyere og høyere. Samtidig er det knapt noen rekruttering til yrket.

– Ingen på min alder vil gå inn i den jobben. Det er et yrke med blodslit og inntekter som ikke har økt nevneverdig siden 1970-tallet.

Samtidig er landbruket preget av stadig høyere låneopptak.

– Gjeldsgraden i norsk landbruk er skyhøyt. Gårdene er nedsyltet i gjeld, det er et nytt Hellas.

Tre og en halv time senere kommer vi til Oslo. Dobloug snakker fortsatt om landbrukspolitikk.

Men dette er bare starten. For dette er helgen da engasjerte Venstrefolk snakker og snakker og snakker.

Han snakker om sjelen og ånden i politikken. Om peak oil og hvilke katastrofale konsekvenser det kan få for landbruket. Og ikke minst om venstres ti liberale prinsipper, som han vil at Finansavisen skal gjengi i detalj.

Noe må man jo gjøre i et parti som ikke lenger har politisk innflytelse.