I løpet av dagen har det rennt inn med e-poster, sms er og to utmeldinger etter at jeg satte bølger i det grumsete vannet. Min konklusjon er at neste Stortingsvalg ikke nødvendigvis trenger å handle om eldreomsorg, helse og innvandring, landbruk kan også bli et hovedtema.

Norske bønder har vært alt for snille og servile de siste 20 årene, og de har spilt et spill på finansdepartementets og landbruksdepartementets premisser. Det er på tide med det som kalles på godt nynorsk ”a game changer”. Det er på tide å ta initiativ og få landbruk på dagsorden, jage politikere og partier ut i åpent lende, ut på en slagmark de ikke behersker eller kan vinne noe terreng. De må ut i en situasjon der bøndene setter premissene og der fornuften skal styre debatten slik at politikerne må stå til rette for den misseæren som nå råder.

Landbrukspolitikk er en ”game changer” i den politiske debatten, og om Bondelaget og Småbrukarlaget retter målrettet kraft for å sette landbruk på dagsorden kan valgkampen i 2013 bli ganske så interessant. Når var det sist gang vi så jens Stoltenberg, Erna Solberg, Trine Skei Grande og Hareide debatere landbruk så buste fyker på TV sist? Jeg er ikke sikker på om det engang har skjedd….

Jeg har fått noen ”uvenner” og det er en del som dessverre ikke klarer å skille mellom meg og Venstre, dem om det. Det er bare å konstatere at hjertet tar beslutninger i stedet for hodet i slike saker, I kjærlighet skal man bruke hjertet, i landbrukspolitikk er det nok mer klokt å bruke fornuft om man skal oppnå en konstruktiv og fruktbar debatt som gir resultater.

Det disse burde legge seg bak øret er at så lenge det ikke er noen debatt om landbruket så vil de heller ikke kunne sette dagsorden. Min oppgave som engasjert borger og blogger er å røre i stille vann, skape bølger og få i gang debatten. Min rolle som folkevalgt er å lytte til gardbrukere, og prøve å forandre dagens politikk. Det sagt er det umulig å forandre på noe om ingen legger opp til en debatt, eller kommer med utspill.

Hva skjer nå?
Lørdag så møtes de som er engasjerte i landbruks politikk i Nord Fron Venstre for å begynne å meisle ut en ny politikk for Venstre. Møtet kommer til å begynne med at jeg får masse kjeft fordi jeg har tråkkket på noen tær, det sagt hadde jeg ikke gjort det så hadde det heller ikke blitt noe møte, så jeg vet ikke helt om man skal takke eller kjefte, eller kanskje begge deler. Etter dette møtet begynner jobben med å få lokallag i hele Oppland til å sette seg ned og legge skole, miljø og velferdspolitikken på pauserommet og bruke tid på de nære ting, nemlig det som angår oss alle i Oppland: LANDBRUKET:

Jeg har fått masse e-poster, ris og ros i disse dager, og jeg håper at du som leser dette kan komme med dine synspunkt på hva som skal til for å få til en ny retning. Det er på tide at alle som vil noe engasjerer seg, og kommer med innspill. Jeg har oppnådd det jeg ville, nå må vi smi mens jernet er varmt. Og til de som har meldt seg ut…. Meld dere inn, det er nå vi kan skape noe nytt.

Traust og kjedelig
Så er landbruket traust og kjedelig eller spennende og fargerikt. Jeg velger å si at det er spennende og fargerikt, det er bare så synd at de jeg ønsker alt vel mener det motsatte, det virker som om en debatt rundt landbruket er langt fra velkommen, og at nye ideer, tanker og synspunkt er for truende og farlig. Men er det ikke mer farlig og truende å la utviklingen fortsette slik den er nå, er det ikke på tide å innse at uten forandring så vil landbruket dø ut av seg selv, fordi ingen unge vil ta over?

Landbruket har så mye å by på, derfor er det på tide å komme ut av skyttergravene, legge til side gammelt tankegods å heller prøve å bidra med noe nytt. Har man ikke noe nytt å komme med så kan det være en god ide å lytte til de nye tanker og ideer som blir presentert. Det som er nå fungerer ikke, så det skader ikke å åpne opp ”topplokket” og se etter nye løsninger.

Det er rett ut sagt en utakknemlig jobb å måtte stå skolerett foran gardbrukere å legge ut om det sorte hull i venstres politikk. Venstre er meget gode på skole, velferd, småbedriftspolitikk og miljø, landbruket derimot har ikke fått den oppmerksomhet som sektoren tross alt fortjener og bør ha.

Hva er det han vil?
Det er mange gardbrukere i Fron som undres hva han Doblougen egentlig mener om landbruk, ettersom han våger å kritisere Bondelaget. Den man elsker tukter man står det skrevet i en stor bok ett eller annet sted, vær du trygg mitt engasjement handler nettopp om dette. Den som tier, og som ikke vil forandre og skape utgjør somregel en større trussel for fremtiden enn den som vil forandre seg i takt med tiden.

Mulighetene er der.
Heldigvis er det slik med Venstre at der det finnes forbedringspotensial er alle forslag velkommen, og partiet er fritt tenkende, åpen for nye ideer og løsninger og tar imot alle gode politiske saker som kan gjøre politikken bedre.

Etter min mening mangler Norge en målrettet landbrukspolitikk, landbrukspolitikken har så mange mål at det går helt i surr for de fleste. Det er litt nisje, litt småskala, litt inn på tunet, litt distriktshensyn, litt indursti, litt miljø og et sammensurium av regler og politiske tiltak.

Det er et hav av regelverk, påbud, forbud, skjemaer, søknader og alskens rariteter. Det å være bonde er svært frustrerende, og verre blir det ettersom man tror at løsningen på problematikken er mer politikk når politikken i utgangspunktet er årsaken til denne gordiske knute ingen klarer å nøste opp i. Vi har kjørt oss inn i en blindgate, hvem tørr å sette ned foten og si: STOPP vi må forandre målet?

Det stilles høye krav til alt i landbruket, man jobber ofte alene, lange dager, julaften, søndag, sommer vinter, i sol og regn, påske, fødselsdagen til barna 365 dager i året, 14 timer hver dag samtidig som man tjener lite. Der sitter han! bonden i sin ensomme majestet på traktoren med tusen ting å tenke på, og mange bekymringer. Det er ikke rart at mange unge som ser foreldrene sin hverdag i sitt stille sinn tenker, dette er ikke noe for meg! I tillegg til alt dette har nært sagt alle en mening om bønder, hvordan de skal drive, ikke drive, beskyldninger om at bødner er late og dumme, ja det meste som er negativt kan klebes på bønder fra de som elsker å uttale seg om en sektor som er myteomspunnet og tilslørt av tåke og nært sagt mystikk.

Målet
Målet med landbruk er mat, enkelt og greit. Målet med Norsk landbruk må være å lage mest mulig mat til befolkningen ut i fra de naturgitte forutsetninger vi har. Altså, målet er ikke at maten skal være billig, selv om vi ønsker mat som er produsert effektivt.

La oss si at målet er produksjon av mat med de naturgitte utmarks resurser vi har i landet, hva må vi gjøre med landbrukspolitikken i dag?

Det første vi kan gjøre er vel å innse at slik systemet er nå, må vi begynne med blanke ark. Politikerne har laget ett så sinnrikt, detaljert og komplisert system at det snart (satt på spissen) må være to byråkrater per bonde bare for å få orden på papirhaugen. Om målet er at vi skal lage mat i Norge med utgangspunkt i natur og utmarks resursene må vi innse at det har noen begrensinger, og mange muligheter.

Et mål må være at færrest mulig byråkrater skal jobbe med landbruk, det er bønder som skal drive med landbruk, vi trenger arbeidskraften til byråkratene i andre sektorer.

Det burde også være et mål at bonden skal være mest mulig uavhengig og opptre selvstendig uten hjelp fra staten. Dette forutsetter at bonden får mulighet til å hente ut sin inntekt fra de varene som produseres.

Det burde også være et mål at en familie dvs kone og mann skal kunne jobbe sammen på gården, slik at man slipper ensomheten og alle de problemene dette medfører. Å drive gård er ikke en enmannsjobb selv om man har enormt med maskiner og utstyr i dag, arbeidet går lettere med to.

Så kommer det store tusen kroners spørsmålet, kvitt eller dobbelt? Hva skal til for å kunne nå disse målene? Det er dette arbeidet jeg jobber med nå, sammen med en haug med andre engasjerte bønder og andre som er glade i landbruket. Vi jobber rett og slett med en ny landbrukspolitikk for Venstre og for Norge. Den skal ikke ta utgangspunkt i det håløse prosjekt å flikke og sparkle i vei på byggverket som er råttent. Alt skal vekk, så må vi begynne på nytt, vi må innse at slik det er i dag vil ordet bonde kun assosieres med museums skilt om 50 år, der man stiller ut rarieteter som traktorer, utstoppede dyr og annet fra den tid Norge hadde et landbruk. Om vi skal gjøre alvor av alle flosklene, de fagre løfter og politiske flesket som serveres ut rundhåndet til bønder hvert år, må vi innse at bordet fanger. Slik det er i dag vil det på sikt ikke kunne fortsette, vi må ta kostnaden og snu politikken. Dette vil koste, tro meg, dette vil bli dyrt, men på sikt vil det blir mye dyrere for Norge å fortsette slik vi gjør nå!

Det er dette jeg ønsker å snakke om på mandag, og til deg som skal på møte håper jeg at du har mange ideer og innspill til hvordan landbrukspolitikken til venstre kan bli.

Denne uken har vi kunne lese om Oppland Bondelag som har bedt alle bønder om å boikotte Choice hotellet på Hafjell, samt iverksatt sin egen boikott av Hotellet. Og hva er det som har ført til slik vrede og hvorfor fortjener så et hotell som skaper arbeidsplasser, omsetning og liv i en region som sliter mest i hele landet på næringsundersøkelser?
Jo, du skjønner Choice har bestemt seg for å ha Q-meieri produkter istedet for TINE produkter på hotellet sitt.

Urydig maktmissbruk fra pampelaget
Bondelaget skal ikke fungere som talsperson eller løpegutt for TINE eller noen andre komersielle aktører. Bondelaget skal ivareta alle bønders interesser, dvs de som er medlem. Det er mange medlemmer av Bondelaget som har egne meierier eller annet småskalaproduksjon som konkurerer med TINE, sågar finnes det en haug med bønder som er medlem av Bondelaget som leverer melk til Q-meieriet. Det som er enda mer pussig er at Q-meieriet kjøper mye av melken sin fra TINE. det er derfor helt feil at Bondelaget velger side i en slik sak, Bondelaget skal jo applaudere Choice for å kjøpe produkter, produseet av bødner i Gausdal, Sør Fron og andre steder i landet. Boikotten er et spark i egen bak, den er usolidarisk og ikke minst ansvarsløs sett i lys av de finansielle vanskelige tider reiselivsnæringen nå er i.

Oppland Bondelag makter ikke å skille snørr fra melkebarten sin, dette er et urovekkende signal om manglende dømmekraft og ikke minst forståelse av den jobben man er satt til å gjøre. Ikke nok med at Bondelaget sammen med byråkratene i Landbruksdepartementet og de store monopolistene har kjørt landbruket i grøfta og regelrett «dolket» sine betalende medlemmer i ryggen med sin egen inkompteanse og mangel på handlekraft. Norske bønder må våkne opp og innse at det er deres egne som har sviktet dem, det er deres egen organisasjon som skriver under og godtar de elendige oppgjørene, det er bondelaget som er med arkitekter bak den fiasko og gordiske knuten landbruket har blitt i Norge.

Jeg melder meg ut!
Den eneste organisajosnen som kan sies å ha tæl, ryggrad og noe å fare med i landbruket i dag er faktisk Småbrukarlaget. De er modige, fritenkte, og vil noe mer enn å passe på taburetten sin. Derfor har jeg meldt meg ut av pampelaget, og inn i det mer troverdige og joviale, samt politisk tenkende Småbrukarlaget. Neste uke, på mandag skal jeg holde et lite innlegg om landbrukspolitikken til Venstre, som ikke er mye å skryte av. Men jeg skal også snakke om det abreidet vi holder på med for å legge om hele landbrukspolitikken, noe som jeg er sikker på at Småbrukarlaget vil kunne glede seg over.

Velferdsstat (Tysk. Wohlfahrtsstaat) er betegnelsen på en stat som, i tillegg til å sørge for sine borgeres sikkerhet, yter dem en rekke grunnleggende goder som for eksempel støtte til utdannelse, trygder ved sykdom eller fattigdom og pensjon.
Hvor omfattende velferdsstaten er, varierer fra stat til stat men de fleste industrialiserte land kan sies å være velferdsstater i en eller annen form. En motsats til velferdsstaten er nattvekterstaten.

En velferdsstat er ikke det samme som et velferdssamfunn. Et velferdssamfunn er et samfunn der de grunnleggende godene er fordelt på innbyggerne.En velferdsstat er en stat der de statlige styresmaktene tar på seg ansvaret for at ingen forkommer på grunn av dårlig økonomi eller mangel på andre ressurser

Hvor begynte det?
Velferdsstaten oppstod i Tyskland på 1880-tallet, og var et resultat av rikskansler Otto von Bismarcks (jernkansleren) sosiallovgiving. Politikken var dels et resultat av at staten hadde konsolidert sine primære maktfunksjoner og dermed søkte nye områder for makt og dels at lederne søkte å demme opp for voksende sosial uro og det som opplevdes som den sosialistiske trusselen.
Sosialforsikringsordningene som da ble innført var ikke de første av sitt slag, men de skilte seg ut fra de foregående ved at de favnet større grupper og var nasjonale. Lovene var basert på forsikringsprinsippet hvilket innebar at de forsikrede, som regel arbeidere, hadde rett til inntektskompensasjon fra fond som de selv hadde bidratt til å bygge opp gjennom et liv i yrkesaktivitet.
De grunnleggende trekkene ved strukturene som da ble etablert regnes for videreført i samtlige av de etterfølgende tyske regimer. Modellen ligger også til grunn for flere av de andre velferdsstatene på kontinentet og danner dermed basis for den kontinentale velferdsmodellen.

Venstre og Velferd
Godt inspirert av det Tyske systemet og de progresive tanker som strømmet igjennom Europa på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet tok Venstre fatt på prosjektet med å bygge opp en stat som skulle tjene alle, ikke bare særinteressene til de som var medlem i Arbeiderbevegelsen, eller som eide kapitalen. Venstre var alltid og har siden vært partiet som ikke diskriminerer. Frihet LIKHET og brorskap, eller sagt med andre ord frihet til muligheter, likhet ovenfor staten i møte med forvaltning og lover, og et brorskap som i bunn å grunn handler om å ta vare på hverandre.

-Likhet for barn født utenfor ekteskap via de Castbergske barnelover.
-Likhet ved valg, først ved å gjøre det mulig for alle menn å stemme, ikke bare de som eide eiendom, eller som var rike.
-Likhet ved valg slik at kvinner også kunne stemme ved Stortingsvalg.
-Like retigheter ved ferielovene, slik at alle hadde rett på ferie, ikke vare de få som var medlem av fagbevegelsen.
-Like rettigheter for alle barn, slik at alle barn fikk skoleundervisning, ikke bare de rikeste barna.
-Like muligheter om du ble syk og pensjon via folketrygden som endte opp med den «oppgraderte» Folketrygden av 1967. Utabreidet av Venstre, implementert av AP

Ti prinsipper for likeverd, likebehandling og en liberal politikk
Venstre baserer all sin politikk på disse ti prinsippene. Dette er vår grunnlov, og for øyeblikket er vi det eneste partiet som har en slik grunnlov! Venstre er først ute med det meste, og vår ideologi er forandkret i vedtak og i organisasjonen. Er du enig i de ti prinsippene, og er enig i at man burde stemme frem det partiet som er originalen, ikke kopien skapt av særinteresser så er Venstre partiet for deg.

1. Friheten skal gjelde overalt, for alle
Liberalismens mål er enkeltmenneskets frihet. Venstre vil utvide den enkeltes mulighet til å ha makten i eget liv – uavhengig av kjønn, livssituasjon og bakgrunn. Vi hviler først når friheten gjelder overalt, for alle.

2. Det personlige ansvaret er ufravikelig
Alle har ansvar for egne valg. For Venstre er dette like grunnleggende som retten til frihet. Vi er overbevist om at den som gis anledning til å ta ansvar, griper muligheten – og gjennom det vinner økt verdighet og frihet. De som trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det.

3. Alle har ansvar for hverandre, for miljøet og for kommende generasjoner
Alle har ansvar for hverandre og for å sikre at kommende generasjoner har samme muligheter til frihetsutfoldelse som oss. Vi plikter å hjelpe andre med å sikre forutsetningene for frie liv, blant annet gjennom å bygge sterke felles institusjoner, ved å bekjempe fattigdom og ved å respektere naturens egenverdi og bærekraft.

4. Virkelig frihet forutsetter felleskap og rettferdighet
En fri verden kjennetegnes av rettferdighet, verdighet og muligheter for alle. Frie samfunn har lokale, nasjonale og globale felleskapsinstitusjoner og et godt sikkerhetsnett for alle. Frie samfunn er rettferdige og åpne – hvor enhver person med de nødvendige evner og innsatsvilje, skal kunne nå enhver posisjon i samfunnet.

5. Alle er likeverdige, men ingen er like
Liberalismen er raus. For Venstre er det en verdi i seg selv at mennesker er ulike og tar ulike valg. Respekten for ulikhet inkluderer fordi den innebærer nysgjerrighet i møte med det ukjente, og toleranse for at det gode liv ikke er likt for alle. Toleranse betyr respekt, ikke likegyldighet eller feighet.

6. Politikk skal fremme livskvalitet og menneskelig vekst
Det liberale engasjementet for frihet går lengre enn å sikre alle materiell trygghet og velstand. Overalt i verden kjennetegnes det gode liv av mer enn det materielle – av kultur og åndsliv, frivillig arbeid og læring. Liberal politikk skal sikre dette som reelle muligheter for alle i et samfunn.

7. Politisk makt skal komme nedenfra
Politisk makt og styring skal forankres i demokratiske institusjoner med stemmerett for alle. Demokrati, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, og trosfrihet er grunnleggende liberale rettigheter. De viktigste avgjørelsene som gjelder fellesskapet, skal tas av folkevalgte organer.

8. Makt skal spres og balanseres
Et liberalt samfunnssystem består av fire bærebjelker: Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og markedsøkonomien. Venstre er opptatt av å sikre disse institusjonenes åpenhet, uavhengighet og samspill. En slik spredning av makt og åpenhet om maktutøvelse er nødvendig for å hindre autoritær politikk, maktmisbruk og korrupsjon.

9. Den liberale staten er upartisk, sterk og begrenset
Den liberale staten må bygge sterke fellesskapsinstitusjoner for å sikre frihet og muligheter for alle, uten å frata den enkelte ansvar. Staten må være nøytral overfor livssyn. Den liberale statsmakten må respektere begrensningene i egen makt, og dens systemer skal være enkle og tilgjengelige for borgeren. Staten har et spesielt ansvar for å verne om mindretallets rettigheter. For liberale er det forskjell på det vi ikke liker og det vi vil forby.

10. Liberalismen er optimistisk og alltid underveis
Det liberale samfunnet er alltid underveis og åpent for bedre løsninger, skapt gjennom kraften i de bedre argumenter og gjennom mennesker som får brukt evnene sine. Venstres optimisme er grunnlagt på en sterk tillit til menneskenes skaperkraft og på en tro på at det i fellesskap er mulig å legge grunnlag for frie liv, overalt – for alle.

Kilde: Wikipedia med en del tekst fra samme sted.

Det var Gunnar Knudsen som fikk gjennomført de Castbergse barnelovene, det var Gunnar Knudsen som la grunnlaget for folketrygden, det var Gunnar Knudsen som innførte stemmerett for kvinner slik at alle borgere skulle kunne delta i demokratiet, det var Gunnar Knudsen som innførte obligatorisk skole for alle barn i Norge, Det var Gunnar Knudsen som kjempet for like rettigheter for alle ikke bare til de få som hadde penger,eller var organisert i LO. Det var Gunnar Knudsen som sørget for konsesjonslovgivningen som sikret Norge eier retten til våre naturresurser til felleskapets beste, det er Gunnar Knudsen som var den store strategen, den store reformisten og som la hjørnestenen i velferds Norge. Denne arven fører Venstre videre.

Slipp venstre løs!
NOrge trenger ledere som vil noe mer enn å bevare, vi trenger ledere som vil videreutvikle, skape og bygge et land for alle. Handlekraft, beslutninger og politikk skal erstatte utredninger, ansvarspulverisering og urealistiske løfter som aldri blir oppfyllt. Norge trenger en ny Gunnar Knudsen, og Norge trenger et sterkt Venstre som kan gjennomføre populære og upopulære reformer der andre ikke tørr i skrekk for å miste makt og posisjoner!

Et lyspunkt er det i krisehåndteringen
Venstre er et utpreget sosialt parti som har åpenhet som en sentral del av sin kultur. Måten denne krisen er håndtert på er etter min mening en direkte refleksjon av partiets holdning og sjel, mer enn lærdom av andre partiers feil i lignende situasjoner.

Samtlige aviser, kommentatorer og journalister har i dag brukt ord som forbilde, forbilledlig, troverdig, riktig håndtert osv osv om måten partiets ledelse har taklet dette, helt fra lokallags nivå i Rogaland til organisasjonsnivå sentralt i Oslo.

Unge Venstres leder Simon Furnes i Rogaland og Sveinung Rotevatn har stått frem i media ryddig og tydelig, Trine Skei Grande har beholdt roen, og verdigheten til jenta, Solum Larsen, Venstre og seg selv på en trygg og troverdig måte.

Partiets sjel kommer frem i kriser
Det er ikke lett å trekke noen paralleller, men noen refleksjoner har jeg gjort meg i dag. Måten FrP håndterer slike saker på er oftest ganske klønete, og lite gjennomtenkt dessverre. Sakene hausses opp, med god hjelp av media, men også på klønete fremgangsmåte. Det partiet som oftest fremstår som kaotisk, lite gjennomtenkt, brusende og litt klumsete handler like dann i krise saker, som de gjør politisk. Det er en sammenheng tror jeg.

Måten AP håndterer slike saker, da sikter jeg til ordførersaken i Vågå reflekterer mye av partiets kultur og holdninger til samfunnet rundt seg. Der Venstre møter samfunnet med åpenhet og åpne kort, gjør partiledelsen i AP alt de kan for å legge lokk på saken, dysse den ned og holde den hemmelig.

Når det først blir kjent hvem det gjelder så angriper de dem rundt som peker på hemmeligholdet og avslører dem, og til slutt så vedtar de at den forulempede jenta ikke snakker sant ved å vedta i partiet at de har full tillitt til den siktede. Samtidig så vil ikke den siktede trekke seg, og må mer eller mindre presses ut. Dette er oppskriftens ABC i hvordan man bygger ned tillitt til et politisk parti, en organisasjon og politikere.

Hvordan KrF, Senterpartiet eller Høyre ville taklet slike saker blir spekulasjoner, men jeg vil anta at disse tre partiene ville ha taklet en slik sak bedre enn FrP og AP.

Partikultur lager reaksjonsmønstere
Måten partiene reagerer på vil jeg hevde henger sammen med partikultur, og holdningene de har internt til seg selv, enkeltindivider og samfunnet rundt. Så gjenstår det å se om Venstre kommer seg videre i 2012, og kan legge dette bak seg og at de to personene som denne saken handler om klarer å leve livene sine videre, styrket tross de sørgelige omstendighetene. Helge Solum Larsen er definitivt ferdig politisk uansett om han blir dømt, eller frikjent mens fremtiden til den unge jenta faktisk kan bli spennende politisk om hun velger å fortsette i politikken. Hun har vist styrke og mot, og også ansvar ved å gjøre det hun gjorde, og med tid og stunder vil hun forhåpentligvis kunne legge dette bak seg og se lyst på fremtiden uansett hva hun vil velge av veier i eller utenfor politikken.

Sannsynligheten for dette er meget stor, dette fordrer at Venstre, Høyre, Frp får over 51% oppslutning og rent flertall i Stortinget. Spørsmålet er ikke om, svaret er et definitivt ja, det blir borgerlig regjering det skal Venstre sørge for.

Venstre har en forpliktelse til å gi Norge en ny regjering, 8 år med Rød Grøn monopolitikk får oss ikke videre. Regjeringen utviser handlekraft ved å legge frem den ene utredningen etter den andre, gjerne en utredning av utredningen for å være på den sikre siden. Norge trenger ikke flere utredninger, vi trenger vilje og handlekraft, og det er det den borgerlige blokk som skal besørge.

Skal Venstre sitte i regjering.
Dette spørsmålet er det mange som stiller seg, mitt svar er: ikke for en hver pris. Den viktigste jobben til Venstre er å besørge borgerlig politikk, ved å støtte en borgerlig regjering, men den regjeringen trenger vi ikke å være en del av. Venstre kan ikke sitte i regjering med FrP, på lik linje som vi ikke kan sitte en regjering med AP.

FrP og AP er for like, og har et politisk fundament som strider imot kjernen i vår politikk.
Jeg tror utfallet av valget i 2013 blir en FrP/H regjering i mindretall, der Erna og Siv må gå til de andre partiene for støtte. Venstre vil besørge at det blir en ny regjering, og vi vil støtte det som kalles anstendig borgerlig politikk. Populismen og uansvarligheten til FrP må få utløp ved støtte fra SP, AP eller Sv, og om de vil hjelpe til med å realisere FrP politikk så be my guest.

Hvorfor ikke regjering?
Vi ser hva som skjer nå prinsippfaste partier sitter i regjering, Venstre felte forrige regjering vi var med i på en miljøsak, og vi gjør det igjen. Venstre spiser ikke kameler, vi dytter dem ned i halsen på andre. Vi kan ikke sitte i en regjering som etter all sannsynlighet vil kvele det frisinnede Venstre.

Om vi sitter i regjering vil sikkert mange ”broilere” i partiet får sin drøm oppfylt. Stor gasje, sorte biler, flyturer, middager, spennende reiser med mer, ja det er herlig. På sikt er dette helt ødeleggende for Venstre. Vi må ikke stille oss slik at vi blir gissel for lavpanna politikken til enkelte, vi må heller stille som garantisten for at en mindretallsregjering må moderere seg. På den måten kan partiet vokse frem mot neste rundt i 2017, og da entre scenen i Norsk politikk som et skikkelig alternativ, til og med en statsminister kandidat.(Sveinung??)

Evnen til å styre er evnen til å se langt frem og ha en klar strategi med en klar målsetning må rangere over fristelsen, vi må ikke bli fristet av lokkematen til de som vil deg vondt. Høyre og FrP på lik linje med AP og alle andre partier ser helst at Venstre forsvinne ut i vinternatten. Vi må derfor ikke lokkes til å sitte ved samme bord til dem som gjerne setter kjøttkniven rett i ryggen vår til dessert.

Jeg kommer til å jobbe hardt for at Venstre skal garantere for en borgerlig regjering, men jeg kommer også til å jobbe like hard for at vi ikke skal delta i en slik regjering om FrP er en del av den.

Hva kan vi sitte i?
En regjering med KrF, Høyre og Venstre kan fungere godt, selv om vi på en del verdispørsmål står langt unna moralismen til KrF, og kynismen til Høyre.

Nå har tiden kommet for at kontrollutvalget skal få samme reform – utvalget som har vært en lukket affære i denne kommunen i en årrekke. I avisen GD kunne vi lese den andre november 2011 om ”potte tette kontrollutvalg”. Artikkelen omhandlet kontrollutvalgenes lukkede karakter, og dette som en negativ effekt på demokratiet.

I Kontrollutvalgsboken utgitt av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) er det avsatt et helt kapittel på å trekke frem kontrollutvalgets arbeid. Der kan vi lese ” Åpenhet er i seg selv et mål for den offentlige forvaltningen. Synliggjøring av kontrollutvalgets arbeid vil være viktig for å skape tillitt til at kommunen er underlagt en betryggende folkevalgt kontroll”. Kloke ord fra departementet – det er på tide å gjøre noe med dette og sette ordene ut i handling.

Av erfaring er det mange som kvier seg for å stikke nesen frem i de offentlige debattene i frykt for bygdedyret, eller å mene noe som ikke alle mener. Det blir for belastende, og dessverre gjør dette at mange talent ikke slipper til, de velger å holde seg utenfor. Da jeg først luftet ideen om åpenhet i kontrollutvalget i en blogg er det blitt meg fortalt at dette har skapt mye latter, debatter og sjikanerende påstander om både undertegnede og Venstre i en del miljøer, dette er trist å få høre fra flere hold. Men jeg lar meg ikke skremme av bakstreverske krefter.

Det er kun ved å utfordre, trekke frem nye ideer og vinklinger man skaper en offentlig debatt, for det alle er enige om debatteres sjeldent. Folk er opptatt av kommunens forvaltning av fellesskapets ressurser, derfor må folkets kontrollører også bidra til den offentlige debatten slik at politikerne kan vurdere om forvaltningen er akseptabel, eller om man må forandre politikken og kursen ettersom verden forandrer seg.

Dette betyr at alt arbeidet som kontrollutvalget er knyttet til, det være seg regelverk for å hindre korrupsjon, økt kontroll ved kommunens pengebruk, retningslinjer for kommunale og interkommunale foretak, etikk knyttet til habilitet, prosedyrer for offentlige anskaffelser og mye, mye mer, er av interesse for innbyggerne, og ikke minst premissleverandør for den offentlige debatt rundt politikernes kontroll med fellesskapets verdier.

Kontrollutvalgene må ikke bli en arena for omkamper, opposisjonspolitikk og politiske markeringer da dette vil svekke tillitten til det kontrollerende organ. Misbruk av kontrollutvalget ved å prøve å trenere, utsette eller ødelegge for vedtak fattet av kommunestyret er antidemokratisk og strider imot utvalgets mandat. Derimot er det helt på sin plass at kontrollutvalget peker på vedtak som er lovstridig, eller som på annen måte er kritikkverdig slik at politikerne kan se på saken og rette opp eventuelle feil.

Som leder av kontrollutvalget kommer jeg til å fremme forslag om å åpne kontrollutvalgsmøtene slik at disse blir kringkastet på internett på lik linje med kommunestyremøtene. Dette er viktig for å bygge forståelse, og tillitt til det kontrollerende organ i kommunen og ikke minst en del av den stolte tradisjon for åpenhet partiet jeg representerer står for.

Mikkel Dobloug

Leder for Kontrollutvalget Nord Fron Kommune

Nord-Fron Venstre

Det viser seg i følge Dagbladet at SV-statsråd Audun Lysbakken bevilget 154 000 kroner til sin egen ungdomsorganisasjon Sosialistisk Ungdom SU. Pengene skulle organisasjonen bruke på feministisk selvforsvar. Jeg går ikke inn på om det er en offentlig oppgave å lære jenter å sloss, det som er det prinsippielle her er at bevilgningen ble holdt «hemmelig» dvs dysset ned og mankan jo spørre seg hvorfor. Summen av beløpet er ikke stort sett i sammenheng med statsbudsjettet, så det er ikke grunn til å rive av seg håret av den grunn, det er heller prinsippet. SU bruker Feministisk selvforsvar som en del av valgflesket for å lokke til seg ungdom på skoledebatter og skolebesøk. Jeg vil karaktirisere pengene som valgkampbidrag. Enten så må SU betale tilbake disse pengene, ellers må Lysbakken fylle på kontoen til de andre ungdomspartiene slik at de også får like mye penger til valgkampen sin.

Hva er korrupsjon? (Fra WIKI)

Korrupsjon er utledet fra å korrumpere (latin corrumpere).

Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma. Dette er definisjonen på korrupsjon fastsatt av Næringslivets Hovedorganisasjon i Norge [1].

Både den som gir og den som mottar en slik fordel eller belønning, er korrupt. De som lar seg korrumpere, kan være både toppledere, mellomledere, andre ansatte, tillitsvalgte, politikere, kunder, leverandører, konsulenter, lobbyister, med flere.

Hva mener du etter å ha lest definisjonen?
BI-professor Petter Gottschalk mener at pengeutdelingen til selvforsvarskurs som statsråd Audun Lysbakken (SV) sto for, kan kalles korrupsjon.

- Ved å begunstige noen av sine egne, så vil man kunne forvente gjenytelse på et seinere tidspunkt, og det er korrupsjon, sier Gottschalk til Dagbladet.
Han stiller spørsmål ved Lysbakkens rolle og habilitet rundt pengeutdelingen, som gikk til organisasjoner sterkt knyttet til SVs ungdomsorganisasjon SU, og med personer fra SU i ledelsen.

- I denne sammenhengen har det nok vært ubevisst, men den som blir favorisert, kan føle seg forpliktet på et seinere tidspunkt til å gi gjenytelser. Hvis en med partitilhørighet i departementet gir penger til ungdomsorganisasjonen i partiet, kan det fra angivers side være støtte til et godt initiativ, mens mottaker kan føle seg forpliktet til en gjenytelse som for eksempel en stemme på dem som ga bidraget, sier han.

I dette tilfellet vil jeg hevde at Lysbakken er den offentlig person som bruker våre skattepenger på SU. Hadde han brukt av sin egen lønn ville dette være prisverdig, men å missbruke sin stilling som statsråd til åskrive ut sjekker til egen organissasjon er meget suspekt. Er det stemmene til SU han trenger for å bli valgt til ny leder i kampen mot Holmås?

Det viser seg gang på gang at korrupsjon finnes overalt, og dette er muligens bare toppen av isfellet innen suspekte dispossisjoner foretatt av norske politikere, tidligere og nå sittende statsråder. Det kunne vært spennende å hat en revisjon av samtlige statsråders dispissisjoner de siste årene, jeg er redd det finnes mer grums, Norge er ikke så uskyldig som alle liker å tro.

Andre ord som beskriver korrupsjon er: bestikke; forderve, ødelegge moralsk; forvanske (tekst).

det å bestikke andre eller selv ta imot bestikkelse;
misbruk av stilling til egen fordel, direkte eller indirekte.
moralsk fordervet (især om person som tar imot bestikkelser).
Korrupsjon er i Norge lovregulert gjennom Straffelovens kapittel 26. ::KILDE WIKIPEDIA::

Sett utifra definisjonen på korrupsjon er det åpenbart at Lysbakkens disposisjoner er helt på kant av hva man kan akseptere, og det er lurt for Statsråden å rydde opp. Stortinget burde også ta atk i dette og få klarhet i hva Statsråden driver på med.

Meningstyrraniet når nye høyder når den påtatte politisk korekte pertentlige og prektige moralismen kommer nå fra en hasj røykende rappende svenske. Timbiktu burde se i seg selv før han moraliserer over andre, han har gjort noen feil i livet han også, og kommer sikkert til å gjøre det fremover.

Det er farlig når Torbjørn Egners barnehistorier må vandaliseres av prektighet fordi at barneboken er skrevet i en annen tid nå plutselig er upassende. Det er trist at Pippis far, negerkongen nå er moralsk forkastelig å nevne. Det spennende og morsomme i historien, harmløse benevnelser blir hauset opp av usikre personer som streber etter å få sitte høyt på moralens pidestall og skue nedover på den gemene hop av vanlige mennesker som overhode ikke føler seg støtt, eller føler at en slik tegning eller benevnelse om fantasifiguren Pippes far verken gir assosiasjoner til rasisme eller på noen som helt måte fremmer dette.

Jeg sammenligner utspillet til Timbuktu med meningsfacisme av værste sort og han faller inn under samme kategori som dem som vil sensurere Muhammed tegninger! Dessverre, CD samlingen min går nå i søpla, jeg er redd jeg kan bli like hysterisk og sneversynt som Timbuktu av å høre på rappen hans.

Så til poenget som en anonym kommentator på Dagbladet skrev:

VI LAGER PROTEST TOG MOT FRODE ØVERLI… Kom igjen alle som føler seg diskriminert av Frode….. alle mennesker med noen kilo for mye, alle med store neser, alle hjulbeinte fotballspillere, alle gamle damer, alle katolikker, alle homofile, alle heterofile, alle kortvokste, alle buss sjåfører, alle arbeidsledige, alle serietegnerere, alle «death metal» tilhengere, alle menn som går med en genser slengt over skulderen, alle kvinner med tatoveringer, alle frimerkesamlere, alle ManU fan, alle svigermødre, alle….. gjesp…. og ja, alle som har hudfarge ……….. håper inderlig at Frode ikke endrer sine striper etter dette tullet…. Timbuktu er, som mange andre redde mennesker, for lite/dårlig informert…..slikt blir det ofte diskriminering av….

Pondus
Alle elsker Pondus, og det er en grunn til det. Selvironiens kunst, det å kunne le av seg selv, og glede seg over overdirvelser og karakterer i en tegneserie er sunt, det er selveste adelsmerket på vårt fantastiske liberale demokrati. I stedet for mørkemenn og moralisme som fører til resesjon, stagnasjon, frykt og tilbakeskritt skal vi være glade for at vi lever i et samfunn der humor kan spille en rolle og at til og med politikere, og ”øvrigheta” kan harseleres med uten at dette vil medføre reprimander.

Og her er tegningen som skaper MORALSK FORARGELSE

Et demokrati som kan spøke med alt fra fottballspillere, gamle damer, katolikker, homo som hetro er et demokrati som er trygg på seg selv.

Utspillet til Timbuktu tolkes fra min side som et utspill fra en liten person, med store mindreverdighetskomplekser.